Visste du at det er viktig å gjennomføre jevnlig sjekk av synet hvis du har diabetes.
Sykdom i kroppen kan påvirke øyet, dette er tilfellet ved diabetes. Det er derfor viktig at synet, netthinnen og brillestyrken din følges opp og kontrolleres hvis du har diabetes.
En synsundersøkelse kan avdekke om du har fått «diabetisk retinopati» – en svært vanlig senkomplikasjon hos personer med diabetes.
Syn og brillestyrke
Mange med diabetes vil merke svingninger i synet – spesielt hvis blodsukkerverdiene er høye over lengre tid. Høye blodsukkerverdier kan gjøre deg både mer nærsynt (myop) eller langsynt (hypermetrop). Det kan også gi deg en følelse av «tåkesyn».
Brillestyrken og synet stabiliserer seg som regel når blodsukkeret ditt behandles og kommer i balanse igjen. Derfor er det viktig at du ikke endre brillestyrke hvis du er inne i en periode med dårlig blodsukkerregulering.
Dette kan optikere hjelpe deg med
Endringer i øyebunnenen kommer ofte så gradvis at det er vanskelig å oppdage det selv. Årlige øyeundersøkelser er derfor viktig for deg som har diabetes. Når du kommer til en årlig synsundersøkelse, vil optikeren undersøker flere ting grundig. Blant annet netthinnen din og det indre øyet. Det vi ser etter da er blant annet tegn på «Diabetisk retinopati» – en svært vanlig synskomplikasjon hos diabetespasienter.
Graden av retinopatien, samt optikerens kompetanse på området, vil avgjøre om du henvises videre til en øyelege, eller om fastlegen din blir orientert om funnene.
Om diabetes i Norge
I Norge har ca. 230.000 personer diagnosen diabetes. Omtrent 28.000 av har type 1 mens resten har type 2. Det er for øvrig store mørketall ifølge diabetes.no (om utbredelsen av type 2). De anslår derfor at så mye som 400.000 mennesker lever med diabetes i Norge i dag. Les mer om diabetes type 2 her hvis du mistenker eller er i risikogruppen for å få sykdommen.
Hvis du har hatt diabetes i mange år bør du undersøke om du har utviklet «diabetisk retinopati». Ifølge Blindeforbundet har nesten alle med diabetes type 1 denne synskomplikasjonen, hvis de har hatt diabetes i mer enn 20 år. Les mer om «diabetisk retinopati» nederst på denne siden.
Diabetes type 1
Diabetes type 1 er en alvorlig kronisk sykdom, som innebærer at kroppen ikke produserer hormonet insulin. Uten insulin blir blodsukkeret for høyt. Symptomene oppstår og utvikler seg som regel raskt – fra et par dager til noen få uker.
Vanligste symptomer:
● hyppig vannlating
● ekstrem tørste
● slapphet
● dårlig allmenntilstand
● kvalme
● trøtt
● sløv
● sulten
● rask vektnedgang
Hvordan oppdage og få diagnosen?
En lege må måle blodsukkeret ditt for å oppdage sykdommen og stille diagnosen. Det er mest vanlig å ta en blodprøve og måle langtidsblodsukkeret – kalt HbA1c. Denne målingen viser hvor mye sukker som har vært bundet til de røde blodlegemene dine de siste to-tre månedene. Du har diabetes hvis HbA1c er over eller lik 48 mmol/mol (6,5%).
Slik er behandlingen
Behandlingen foregår via en insulinpenn eller en moderne insulinpumpe. Dette hjelper kroppen å holde blodsukkeret stabilt og lavt. Det kan være en vanskelig balansegang å holde blodsukkeret stabilt, men gode hjelpemidler har gjort jobben enklere enn før.
Hvis du mistenker at du har diabetes type 1, er det viktig at diagnosen stilles så raskt som mulig. Blant annet for å unngå syreforgiftning og alvorlige komplikasjoner senere i livet. De som får diabetes type 1 er oftest barn, ungdom og unge voksne. Når diagnosen stilles legges barnet inn på sykehus i 7-14 dager. Unge voksne følges opp tett poliklinisk.
NB!
Det er viktig at personer med diabetes type 1 ikke får for lavt blodsukker. Da kan man fort få «føling» og bli bevisstløst. Hvis man får føling og er ved bevissthet, er det viktig å få i seg sukkerholdig mat eller drikke så raskt som mulig. Er man helt bevisstløst, må noen ringe 113.
Om Diabetisk retinopati
Hvis du har høye blodsukkerverdier over flere år, kan du utvikle ulike senkomplikasjoner. Blant annet «Diabetisk retinopati» Ifølge Blindeforbundet har nesten alle med diabetes type 1, diabetisk retinopati i noen grad når de har hatt diabetes i mer enn 20 år.
Dette skjer ved diabetisk retinopati
- Høye blodsukkerverdier gir endret blodsirkulasjon og lekkasjer i netthinnens små blodårer. Dette gir mindre oksygen til netthinnen, og skaper nydannelse av blodkar på netthinnen. Disse blodkarene fungerer dårlig og kan lett blø. Slike blødninger kan gi nedsatt syn, forbigående blindhet eller blinde områder i synsfeltet.
- Skarpsynet kan bli dårlig på grunn av makulaødem.
- De nydannede blodkarene som vokser inn i øyets glasslegeme kan trekke i netthinnen og gi netthinneløsning.
Andre komplikasjoner som kan oppstå
- Hornhinnen er mindre følsom, og det kan oppstå vedvarende sårdannelse og defekter. Dette er ekstra viktig å følge med hvis du bruker linser.
- Grønn stær (Glaukom) forekommer noe hyppigere hos diabetespasienter.
- Grå stær (Katarakt) forekommer også noe hyppigere – og i yngre alder.
- AMD (Aldersrelatert makula degenerasjon) forekommer også noe hyppigere – og i yngre alder.
Behandlingsmuligheter
Den beste behandlingen mot «Diabetisk retinopati» er å holde blodsukkeret stabilt og lavt. Røyking, høyt kolesterol og høyt blodtrykk kan virke negativt på utviklingen av sykdommen, og bør derfor unngås. Mild grad av retinopati behandles ofte ikke, men følges opp nøye. Nye behandlingsmetoder er mer effektive enn de gamle. Når og hvis en eventuell behandling skal iverksettes, bestemmes det av en øyelege. Derfor er regelmessige undersøkelser av øyebunnen viktig.